– Elevenes tilbakemelding var verdt all jobben!

Hvem: Line Rønning Føsker

Hvor: Newton Sandnessjøen, Nordland

Bakgrunn: Lektor fra NTNU i matematikk og informatikk, med en master i skolerettet matematikk. Undervist og forsket på matematikk i barnehagen på lærerutdanninga ved Universitetet i Sørøst-Norge i 13 år før jeg flyttet hjem til Helgeland. Nå underviser jeg i matematikk og naturfag på Sandnessjøen videregående i tillegg til Newton-lærerjobben.

På privaten: Gift og tre barn på 10,16 og 19.

Alder: 46

Newton-lærer siden: 2020

Mitt Newton-rom: Newton Sandnessjøen er inne i sitt ellevte år, men er nyetablert i et flott stort rom på toppen av Kulturbadet i Sandnesjøen. Kulturbadet er Alstahaugs og hele regionens kulturhus. Vi har fantastiske muligheter til å samarbeide med biblioteket, kulturskolen, skolekinoen og bassenget som er samlet i dette bygget. Newton-rommet er plassert på kaikanten, lett tilgjengelig for øyene og kommunene rundt. Når de klassene med lang reisevei kommer inn fra øyene, kan vi skreddersy varierte dager for dem her med Newton og realfag i sentrum.

– Hva er morgenrutinen din? 
– Snoozer en gang eller to på vekkeklokka, før jeg sjekker mobilen for nyheter og eventuelle viktige beskjeder fra jobb. Så er det å vekke huset, prøve å rekke en ok frokost før klokka er åtte, og de første møtene er i gang. Jeg er ikke den raskeste om morgenen så jobber med å kutte den snoozinga…

– Hva er din guilty pleasure?
– At jeg kjører bilen til jobb (under 400 meter), under påskudd av at jeg skal ha med utstyr til Newton-rommet. He he…

– Hva synes du er best med å være Newton-lærer?
– Det er å skape sammenheng i hele opplæringsløpet, fra barnehage opp til videregående.

– Hva er det artigste å lære bort?
–  Det artigste er å vise elevene mulighetene som fins i nærmiljøet. Når de ser kule videoer fra det lokale robotfirma eller våre lokale forskningsmiljøer på fisk, blir de imponerte og oppdager at det er mulig å jobbe med realfag her, både som ungdom og som voksen. Da kommer det ofte noen «ooo», «oi» og «oi!».

– Hva ønsker du at elever og lærere skal sitte igjen med etter besøk i Newton-rommet ditt?
– At elevene spør om å få komme tilbake er den beste tilbakemeldingen vi kan få – at de husker Newton-rommet som en spesiell plass der de selv kan bidra og gjøre dagen bra! Jeg håper at lærerne føler at rommet er laget for dem også, og  etter hvert føler seg hjemme her. Det kan gjøre at de tør å foreslå endringer, komme med ønsker og gode ideer.

– Kan du fortelle en artig/god historie fra Newton-rommet ditt?
– Da vi piloterte «Fisk = Mat» i høst var vi lærere helt overveldet av arbeidsmengden. Både i forkant og under gjennomføring var det tusen ting å tenke på, selv med mange lærere inne.

– På selve piloterings-dagen dro vi først ut til en forskningsstasjon for å lære om, og hente opp fisk. Det første som skjedde var at bilene ikke fikk plass på ferga. Altså maks stress fra start, men det ordnet seg etter hvert med buss. Deretter dro vi tilbake i rommet for å jobbe med fisken.

– På slutten av dagen skulle vi spise fiskepakker. Etter fem minutter brøt hybelkomfyren vår sammen, og det lyste panikk i øynene på svette Newton-lærere. Jeg tok en sjanse og løp til hotellet som ligger i bygget vårt. Hotellsjefen og restaurantsjefen skjønte med en gang situasjonen, og åpnet hele kjøkkenet for elevene! Mens fiskepakkene ble dampet hadde de et miniforedrag om alle ulike retter og måltider som laksen brukes til på hotellet, Det var magisk for barna! Etterpå spiste de laks som om de aldri hadde fått mat før. Til slutt sa de «– Line kan vi ha dette hver dag? Kan vi ha dette en hel uke som sommerskole?», og så klemte de meg før de gikk. 

Da skjønte vi at dette var verdt alt arbeidet vi hadde med å utvikle en modul, og at vi hadde fått en genial samarbeidsmulighet med hotellet.

– Hvordan kan vi best motivere barn og unge til å velge realfag?
–  Ved å ha de beste lærerne i småskoletrinnet. Tidlig innsats er viktigst. Det må gjøres noe for å stoppe lærerflukten fra småskoletrinnet, de må få bedre betingelser og mindre grupper å jobbe med. De må få mere lønn og gratis etterutdanning (med vikar) i realfagsdidaktikk hvert år om de ønsker. Det hjelper ikke med realfagsstrategier hvis det ikke blir mer attraktivt å være lærer, spesielt for de yngste. For mange er nå realiteten at de aldri får kurs og må produsere alt undervisningsmateriell sjøl. Det er litt skremmende å se.

– Hva ville du jobbet som dersom du ikke var realfags-/Newton-lærer? 
– Journalist! Eller noe innen utdanningsledelse, på tvers av skoleslag og regioner. 

– Hva gjør du for å lade du batteriene på fritida?
– Jeg synger i kor og trimmer, går i fjellet på beina og på ski.

– Nevn tre ting som står på din bucket-list?
– Det må bli å ta med ungene på en Asia-reise, se musikalen «Hamilton» i London, og å ta dansetimer.