Hvem: Anders Øgsnes
Hvor: Newton Narvik, Nordland
Alder: 58
Newton-lærer siden: 2012
Bakgrunn: Jeg er en gammel data- og elektronikk-ingeniør som nå har trukket inn i fylkeskommunens lune armkrok.
Jeg har gjennom årene jobbet med mye forskjellig, blant annet drift av medisinteknisk utstyr på Rikshospitalet, geo-seismikk på havflåte, og systemutvikling i et fremoverlent IT-selskap - det siste akkurat i tide til å få være med på den heftige utviklinga av det den gang nye fenomenet «Internett».
Femten år med kildekoding var imidlertid nok, og etter dette fulgte et par år i opplevelsesnæringa. Der levde jeg av seilcharter med fembøring, samt arrangerte selskaper i fembøringsnaustet – ofte med gitar på magen og munnspell. Det viste seg imidlertid å være en dårlig idè å gjøre en koselig hobby til et dårlig betalt yrke, så etter en tid takket jeg ja til jobb som IT-sjef i et Narvik-basert selskap, REC ScanCell. Selskapet var i virksomhet i Narvik i en tiårsperiode, før kineserne konkurrerte hele bransjen ut fra høykostlandene. Dette var i 2012, og vi holdt på å pakke ned siste rest av utstyret på fabrikken, da Narvik videregående skole søkte etter Newton-lærer i kombinasjon med realfagslærer. Dermed ble det lærer av meg.
Jeg tok PPU’en, og fortsatte like godt med en master i naturfagdidaktikk, - og det er forhåpentligvis siste svingen på min kronglete yrkesvei! Jeg trives utrolig godt i jobben, og har ingen ønsker om å endre noe.
På privaten: Jeg er mye musiker på fritida, og har i alle år hatt gitaren som pasjon og attåtnæring rundt om i hele Europa som trubadur. Etter at jeg flytta i hus har jeg blitt mer stasjonær, men jeg har et lite studio i kjelleren, som det stadig kommer lyd ut av. Akkurat i disse dager slipper jeg skiva «Slegge & Slide» - og mer er på tur etter hvert.
Friluftslivets gleder foregår mest på havet, med råseil og fembøring rundt om i landsdelen. Den tradisjonelle nordnorske kystkulturen kom med genene fra slekta på Hamarøy, som har levd av havet i tusen år, og den synes jeg er viktig og spennende å ta vare på!
Jeg deler bopæl med frue og hund etter at våre to døtre har funnet veien ut i verden. Den ene - filosofen - er akkurat ferdig med 6 år på psykologistudiene ved NTNU, og er stadig heimom for å analysere sine foreldre, mens den andre – apekatten – er i innspurten med cyberstudiet hos forsvaret. Så her får faren utfordringer med faglige IT-relaterte diskusjoner i ferien.
Mitt Newton-rom: Mitt Newton-rom ble etablert i 2012 som ett av seks Engia-rom, og jeg har vært med fra starten. I disse dager er rommet under oppussing. I tillegg til Newton-undervisningen, er vi av og til med på andre små og større undervisningsprosjekter som dukker opp innimellom. Vi samarbeider også med aktører som Nord-Norsk Vitensenter og barnefestivalen “Arctic Kids”. For sistnevnte laget vi nylig et opplegg om spioner sammen med Narvik fredssenter og det lokale biblioteket. Ungene lodda sammen løgndetektorer og hadde spennende dager.
– Hva er morgenrutinen din?
– Tiiiidlig oppe. Kaffe og nyheter. Og planlegge dagens gjøremål.
– Hva er din guilty pleasure?
– God mat. Alt for mye god mat…
– Hva synes du er best med å være Newton-lærer?
– Engasjementet hos ungene. Det smitter.
– Hva er det artigste å lære bort?
– Kreativitet. Det fører ofte til at ungenes utforskningstrang tar oss langt utover rammer og mål til Newton-modulene. Når dette skjer er det motiverende.
– Hva ønsker du at elever og lærere skal sitte igjen med etter besøk i Newton-rommet ditt?
– Et ønske om å få komme tilbake og utforske mer
– Kan du fortelle en artig historie fra Newton-rommet ditt?
– Det var han gutten som sto og dro på seg cherroxene etter endt økt. Han hadde vært særdeles aktiv, og hadde FULL kontroll på EV3’ens spennende muligheter. Han forteller meg at han gledet seg sånn til kvelden, da han skulle synge en russisk sang under «Fargespill», en konsert i Folkets hus. «Jøss, sa jeg, “kan du snakke russisk da?» - «Javisst, jeg har bodd to år i Russland - og jeg kan snakke arabisk og engelsk også! Mamma kommer fra Syria og pappa er engelsk».
Jeg foreslo at han kanskje kunne bli diplomat eller noe annet spennende når han ble ferdig med skolen siden han kunne så mange språk. «Nei» – sa han. «Jeg skal bli KOKK!»
En krabat med mange muligheter der altså!
– Hvordan kan vi best motivere barn og unge til å velge realfag?
– La dem ha gode, engasjerende opplevelser i Newton-rommet. La dem utfolde seg.
– Hva ville du jobbet som dersom du ikke var realfags-/Newton-lærer?
– Da hadde jeg vært musiker!
– Hva gjør du for å lade du batteriene på fritida?
– Da spiller jeg gitar og seiler rundt i fembøringen.
– Nevn tre ting som står på din bucket-list?
– De nære ting… Min bucket er allerede så full at jeg er ikke sikker på om det er plass til mer der! Men jeg tenker som Askeladden – om det dukker opp noe i veikanten, så havner det som regel i bøtta, det med. Jo høyere opp og lengre bort disse målene på bucketlista ligger, jo større sjanse er det for at man aldri får oppleve dem. Og man ønsker jo ikke å gå skuffet ut av dette jordelivet… !
