Dette er tredje sak i serien om Newton-moduler, undervisningsopplegget i Newton. Denne gangen skal vi møte en som har vært med å utvikle to moduler, og som ikke har ambisjoner om å stoppe der.
Midt i Narvik sentrum ligger Newton Narvik, som i år fyller 10 år. I skoleåret 21/22 var det rundt 1200 elever på besøk i Newton-rommet i Nordlandskommunen. Her er Anders Øgsnes Newton-lærer sammen med Kristine Foshaug.
Ikke en kostbar modul
Newton-Narvik har utviklet to moduler, «Fotosyntesen» og «Utforskning med vitenskapelig metode.» Tidligere Newton-lærer, Marita Liljebakk, tok seg av prosessen med fotosyntesemodulen. Ideen til den kom etter et besøk fra en faglærer fra ungdomsskolen, som klagde på utstyret ved sin egen skole etter å ha sett mikroskopene i Newton-rommet.
Den andre modulen, «Utforskning med vitenskapelig metode», var Anders’ idé. Han underviser i naturfag på videregående skole og opplevde at elevene ikke hadde struktur eller metodikk for å utforske med reliabilitet og validitet.
– Ideen var å gi dem det grunnlaget. Hva er troverdig forskning, hvordan sikrer vi at vi forsker på de rette tingene og har kontroll på parametrene? Og vi må også si noe om hvordan vi presenterer forskningen vår i form av fremlegg og rapporter, sier Anders og fortsetter;
– Når det gjelder utforskningmodulen, tenkte jeg at det skulle være et helt enkelt forsøk uten for mange usikkerhetsmomenter og muligheter for målefeil, og med minimalt av kostbart utstyr. Altså en «lavthengende frukt» som alle raskt kan ta i bruk.
Formålet med modulen er å gi elevene en introduksjon til forskningsarbeid. Elevene skal lære stegene i naturvitenskapelig metode. De skal planlegge og gjennomføre et åpent forsøk der de skal identifisere variabler som har betydning for svingetiden til en pendel. De skal ta stilling til om de vet at noe er sant, og at andre ting kun er påstander og "fake news"?
– Utforskningen av hva som har innvirkning på pendelens svingetid er en passelig utfordring. Den kan man kjøre hvor som helst med ei klokke og ei snor med noe å henge i den, sier han.
– Hvordan gikk dere frem med å utvikle utforskningsmodulen?
– Det gikk fort. Vi hadde et prosjekt sammen med en førsteklasse på videregående, der alle klassene skulle gjøre en selvvalgt undersøkelse. Før de fikk gå i gang med sine egne undersøkelsesprosjekter, tok vi dem til Newton-rommet og kjørte en test av modulen. Under samtalene med elevene gjorde vi erfaringen at vi måtte snakke om «fake news» og «alternativ sannhet», om hva som er forskning og hva som er troverdig forskning. Det ble dermed oppstartspraten i plenum på modulen, forteller Anders.
I følge han er det det å visualisere og tenke gjennom metodikk og pedagogikk det enkleste under modultviklingen. Utfordringen er å begrense seg.
– Akkurat der er det lett å gape over for mye, og å dynge elevene ned med masse ting som er ekstrainformasjon som bare blir forvirrende.
Og akkurat i den fasen mener han støtten fra Newton-administrasjonen var ekstra fin å ha.
– Vi fikk god hjelp fra Kjersti når vi jobbet med begge modulene. Hun er flink til å stille kritiske spørsmål og spille ball med oss.
FÅR PRIS. Alle som utvikler og får godkjent moduler i Newton, mottar heder og ære på nettverkssamlingen. I 2022 kunne Anders og Kristine motta diplom for to moduler.
– Har du en oppfordring til de Newton-lærerne som sitter og tenker på noe de har lyst å utvikle en modul av?
– Det er ingenting å nøle med, bare kom i gang med det! Vi har utallige halvgjorte moduler som vi har testet på elevene, og som vi har følt vi ikke har kommet i mål med. Mange har vi forkastet, men av og til blir det blinkskudd, som i de to tilfellene jeg har snakket om her, sier han.
Modulkonkurranse
I januar utlyste Newton Narvik en konkurranse i forbindelse med 10-årsjubileet sitt, der de utfordret elever og klasser til å lage en egen Newton-modul.
– Ideen er å slå to fluer i én smekk. Få fart på modulutviklinga, og samtidig å få de som besøker oss til å engasjere seg mer. Kriteriene er at de skal ta ett eller flere tema fra undervisningen sin som de kan tenke seg å lære seg på Newton-rommet, i stedet for i klasserommet. Vi vil også at de foreslår praktiske aktiviteter og hvilket utstyr de ønsker å bruke for at de skal få best mulig utbytte av økta. Dermed oppnår vi at de i prosessen med å foreslå opplegg for oss, faktisk lærer noe i stedet for at de bare kommer med et forslag.
Premien i konkurransen er Lego. Newton-Narvik har kassevis med NXT, EV3 og WeDo 1.0 som de nå har erstattet med Spike Prime og Wedo 2.0.
– Det har vært begeistring rundt ideen når vi har presentert det for klassene, men noe sier oss at det blir glemt når de kommer tilbake til klasserommene sine. Så i skrivende stund er det på tide med oppfølging i denne saken, slår Anders fast.
Han ser for seg at de lanserer en eller flere vinnere ved skoleslutt, og håper å få gjort stas på dem blant annet i media.
Så da ønsker vi lykke til og håper at de driftige Newton-lærerne i Narvik, Anders og Kristine, får inn noen gode ideer som de kan ta fatt i.
Les tidligere artikler i serien:
– Newton-modulen - en grunnmur i konseptet
– Å utvikle en modul er kreativt, meningsfylt og lærerikt!
Neste uke: Jakten på det man nesten ikke ser