I den første saken skal vi lære mer om hva en Newton-modul egentlig er. Til å hjelpe oss med det har vi snakket med Kjersti Gylseth, som har mange år bak seg i Newton. Da hun var Newton-lærer, utviklet hun flere moduler. Som pedagog i Newton-admininistrasjonen jobber hun nå nært på andre utviklere med veiledning og kvalitetssikring.
Les alle artiklene i serien:
– Å utvikle en modul er kreativt, meningsfylt og lærerikt!
– Det er ingenting å nøle med
– Først av alt, hva er en Newton-modul?
– En modul er undervisningsopplegget i Newton. Modulene går gjerne over en hel dag i Newton-rommet, og har i tillegg for- og etterarbeid som elevene gjør på skolen. Modulen er samling av praktiske aktiviteter som skal gi høyt læringsutbytte og gode læringsopplevelser, altså skal de nå målene i Newton, sier Kjersti.
JOBBER MED MODULER. Kjersti Gylseth jobber med veiledning og kvalitetssikring av Newton-modulene.
Stort og variert bibliotek
I Norge er det nå 21 godkjente moduler i modulbiblioteket. I tillegg er rundt ti moduler under utvikling. Biblioteket inneholder stor faglig variasjon, der elevene får utforske blant annet programmering, energi, biologiske prosesser, laboratoriearbeid, fisk, geologi og mye mer.
Hvert Newton-rom velger selv hvilke og hvor mange moduler de tilbyr klassene som kommer på besøk.
BIOLOGISK MANGFOLD I FJÆRA. I modulen «Dyr og planter i fjæresonen„ skal elevene skal samle planter og dyr, artsbestemme, registrere og gruppere disse i laboratorie-delen av Newton-rommet.
Skal nå mål i læreplanen
Modulene utvikles av Newton-lærere eller andre med faglig og didaktisk kompetanse, og skal knyttes til kompetansemål eller til overordnet del av læreplanverket. Hvert kompetansemål brytes ned i konkrete læringsmål og knyttes til aktivitetene.
– Modulene er et redskap for å nå mål i læreplanen. For å utvikle en modul er det en forutsetning med en viss faglig bakgrunn i temaet man velger. Vi oppfordrer også at man er mer enn én når man utvikler en modul, samarbeid gir ofte bedre resultat, smiler Kjersti.
– Hva kjennetegner egentlig en god modul?
– Det er det mange kjennetegn på, men jeg kan nevne noen. Den må ha klare mål for hva elevene skal lære. Modulen bør ikke gape over for mange mål, og ha en tydelig rød tråd som binder sammen teori og praksis.
For at modulen skal nå alle elevene, må den være variert. For eksempel bør man gjennom Newton-dagen variere undervisningsmetode, elevenes arbeidssted, og gjerne hvilket utstyr som brukes.
– Det er også viktig at det legges til rette for godt samarbeid, og at det er nok utstyr til alle. Gode moduler har aktiviteter med lav inngangsterskel, der alle elevene kan få til noe og se at det finnes ulike strategier og ulike løsninger, sier hun, og fortsetter:
– Klasselærerene skal også føle at de blir inspirerte, får faglig påfyll og ideer til metoder.
POPULÆR MODUL. I modulen Energisk! skal elevene omdanne og bevare energi ved å få kuler til å trille, lodd til å falle og biler til å kjøre langt.
Grunnmuren
Kjersti mener at modulene bidrar til elevenes dybdelæring.
– Dybdelæringen er en prosess, og handler om å gradvis utvikle varig forståelse, - i kontrast til fagstoffet elevene pugger for en prøves skyld. Dybdelæring skapes over tid, og krever at elevene får møte fagstoffet på ulike måter, og at de får være aktive i refleksjoner og samtaler. Newton-moduler utfordrer elevene til å knytte teori sammen med det de gjør, og de gjør det over en lengre periode.
Modulene utgjør en grunnmur i Newton-konseptet på flere måter, ifølge Kjersti.
– De er viktige fordi de er det mest konkrete vi kan dele i nettverket. De binder nettverket sammen, - vi snakker om dem, de gjør oss engasjerte og de utfordrer og utvikler oss faglig og metodisk. Modulene gir Newton-nettverket et felles stammespråk, avslutter hun.
Les alle artiklene i serien:
– Å utvikle en modul er kreativt, meningsfylt og lærerikt!
– Det er ingenting å nøle med
Les også:
Historien om Newton
Newton-konseptet
