Dette er fjerde og siste sak i serien om Newton-moduler, undervisningsopplegget i Newton. Her er en reportasje fra Newton Ringsaker der vi fikk følge en skoleklasses jakt på mikroplast.
RINGSAKER: Newton-modulen «PLAST – fra Makro til Mikro» er utviklet av Newton-lærerne Annette og Tone i Newton Ringsaker. Den skal bevisstgjøre elevene på hvor utbredt mikroplast er i miljøene rundt oss, og bidra til at elevene tar mer bærekraftige valg. Den skal bidra til økt bevisstgjøring om hvilke konsekvenser mikroplast har for det biologiske mangfoldet og helsen vår.
Dette er en Newton-modul
En uke med fordyping i plast
I modulen skal elevene lære hvordan mikroplast dannes, hvordan de kan finne mikroplast i vann og jordprøver, og analysere disse. Modulen kan inngå som en del av tverrfaglige prosjekt om bærekraftig utvikling med fokus på plast og plastproblematikk.
Dagens elevgruppe, klasse 9a fra Moelv ungdomsskole, har allerede hatt fordypning i plast i én uke. De har sett filmer, vært innom ulike temaer om plast og i tillegg har de laget film.
BØTTELAG. Klasse 9a fra Moelven skole starter dagen med å hente vann fra elva som renner forbi Newton Ringsaker.
Henter prøver
Newton-lærer Anette starter dagen med å ta imot ungdommene på matpakkerommet. Her blir elevene delt inn i bøttelag og sendt ut for å ta vannprøver fra elva som renner forbi. Noen skal også ta en sedimentprøve (jordprøve) fra blomsterbedene som ligger langs bilveien.
Tilbake i varmen i Newton-rommet setter elevene prøvene på laboratoriet og samler seg i amfiet for å se introduksjonsfilmen «PLAST - fra makro til mikro».Tone og Annette tar seg tid til å lære navnet på alle elevene, før de gir informasjon om dagens oppgaver.
Anette oppfordrer elevene til å stille spørsmål og komme med innspill gjennom dagen.
– Hva tenker dere når dere hører ordene makro og mikro da, spør Anette.
Elevene snur seg mot hverandre og diskuterer seg imellom.
– Makro er stort, og mikro er noe lite, sier Oliver og viser med hendene.
MANGE KILDER TIL PLAST. Tilde (t.v.) og Ida noterer ned forskjellige kilder til plast i refleksjonsoppgaven.
Modulens første aktiviteter er refleksjons og diskusjonsoppgaver der elevene samler seg i hovedrommet. Her ser de på egen og andres bruk av plast. Elevene skal kartlegge forskjellige kilder til mikroplast og følge en plastkildes vei fra å være store plastbiter til å bli mikroplast. De skal også diskutere mulige tiltak for å begrense bruk av plast.
FORSKJELLIGE FILTER. Annette viser frem filteret som skal settes inn i filtreringssystemet. Det er de selv som har utviklet systemet.
Selvutviklet filtersystem
Før elevene skal inn i laboratoriet, får de en gjennomgang av utstyret de skal bruke. Anette viser hvordan filtreringssystem fungerer, og hvordan det skal settes sammen.
Filtreringssystem er utviklet i to størrelser, og består av fire kamre der man kan plassere filtre med ulik maskestørrelse. Under filtrering av prøvene brukes forskjellige maskestørrelser.
Elevene tar på seg frakkene og går inn i laboratoriet, og samler seg gruppevis rundt arbeidsstasjonene sine.
Så starter den praktiske delene av undervisningen.
GOD BLANDING. En magnetrører sørger for at prøvene blandes godt.
Fokuserte elever
Vannet fra elva er det første som skal kjøres gjennom filtersystemet. Det summer i rommet og Annette går rundt og hjelper til der det trengs. Elevene måler opp vannet, har farge i de store begerglassene, og setter de på magnetrøreren
– Gjør det noe om jeg sølte, spør en av elevene.
– Nei nei, på lab kan man søle, svarer Annette, mens hun går mellom arbeidsstasjonene.
I tillegg til vann og jordprøvene elevene har hentet, skal de også filtrere vannprøver med med kosmetikk og fleece. For å klargjøre jord- og kosmetikkprøver må det lages en mettet saltløsning som prøvene skal løses opp i. Plastpartiklene flyter delvis i vann, men bedre i saltvann på grunn av økt massetetthet.
Tora, Ida og Tilde måler opp ti gram salt hver. Her handler det om å være nøyaktig, det er lett å få for mye, eller for lite
– Jeg klarte det. Nå må vi røre alt sammen, sier en konsentrert Tora og bøyer seg over begerglassene.
KONSENTRERTE. Adrian måler opp salt, mens Maja og Astrid setter filtrene på plass i filtreringssystemet.
På andre siden av laboratoriet setter Maja og Astrid på plass filtrene, mens Adrian måler opp salt.
– Det er litt vanskelig å måle, det er så lite som skal til, sier Adrian.
Nå har alle gruppene et begerglass med vann og en jordprøve ferdig, og det er på tide å helle de gjennom filtreringssystemet. På forhånd har Tone gjort klar skjema med teksten «Vann, jord, kosmetikk og fleece» som filtrene med de forskjellige maskestørrelsene skal fordeles på.
FORSKJELLIGE PRØVER. Man ser stor forskjell på de ulike maskestørrelsene - og de ulike vannprøvene.
– Det lukter!
Maja holder begerglassene mens Tilde holder filtreringssystem.
– Skal jeg bare helle vannprøven over nå, spør hun og Anette nikker.
Vannet helles gjennom systemet og jentene skrur det fra hverandre, plukker ut filtrene og fordeler de utover arket som Tone har laget klart.
JORDPRØVE. Tilde og Tora studerer blandingen av jord, tatt fra blomsterbedet ved siden av bilveien.
Det samme gjør Tora, Ida og Tilde, de ler og er litt usikre på om de fikk dette helt til.
Så er det vannet med jordprøvene sin tur.
– Dette lukter ikke godt, sier Tilde.
Nå skal filterprøvene ligge og tørke og elevene samles i amfiet igjen. Anette forklarer hvordan de skal bruke stereolupene i laben. Ved hjelp av fluoriserende lys skal de undersøke filterprøvene sine for mikroplast. De skal også sette et stativ for mobiltelefon på stereolupen og ta egne bilder for å dokumentere resultatene.
– Hva tror dere dere kommer til å se i mikroskopene da, spør Annette.
– Jeg tror vi vil få se tråder, svarer Erling.
– Ja, og så vil det være forskjellige former på det vi ser fra for eksempel kosmetikk og jordprøvene, sier Tilde.
Blått lys
Tilbake i laboratoriet legger Adrian, Maja og Astrid på filtrene under stereolupene. De ser ikke så mye, før lyset slås av, og og hele laben er fyllt av blått lys.
– Nå er det tydelig, ser du det?
Det er Astrid som kikker inn i mikroskopet på et av filtrene fra vannprøven.
– Ja, det er en tråd, sier Adrian mens han titter inn i stereolupen og beveger på filteret.
BLÅTT LYS. Fluorecsens lyset gjør det enklere å se de små plastpartiklene i prøvene.
De bytter filter og tar et med jordprøvene de tok fra blomsterbedet rett ved siden av bilveien.
– Her er det bittesmå ting som lyser opp og flere tråder, sier Maja.
Borte hos Tora, Ida Tilde justerer Tora på lyset på det aller minste filteret med jord.
– Ta bilde av den der, Tilde! Se inn her, det er masse glinsende greier, sier Tora.
Jentene tar bilder med telefonen av det de ser.
– Oi, her var det mye, utbryter Astrid, og stirrer ned på den siste prøven, som er den med fleece.
Alle gruppene er nå ferdige med å analysere filtrene og blir satt i gang med å rydde laboratoriet før de møtes i amfiet igjen.
Gjennomgang av resultater
Det er på tide å se på resultatene. Elevene airdroper bildene til storskjermen, og som enkelte allerede har observert, er fleece verstingen.
PÅ STORSKJERM. Annette viser frem bildene elevene har tatt med telefonene sine.
– Det er utrolig mye mikroplast i klær og ikke bare i fleece, sier Annette.
– Tenk hvor mange ganger dere vasker treningstøyet deres hver uke. Det er ingen filtre i vaskemaskinen som plukker opp mikroplast, og det finnes ikke systemer som fanger det opp når det skylles ut heller.
Hun stopper opp ved jordprøvebildet fra Adrian, Maja og Astrid.
– Hvorfor tror dere det er så mye mikroplast i dette filteret fra jordprøven tatt rett ved siden av veien, spør Annette
– Det er vel fra dekkene til bilene som kjører forbi, sier Oliver.
Anette bekrefter at bildekk er Norges største kilde til mikroplast.
Dagen er over. Elevene virker fornøyde der de henger fra seg labfrakkene og går for å ta på seg yttertøyet. Astrid har en kommentar på tur ut i den friske høstluften igjen.
– I dag har vi lært at det er mer mikoplast i jord og vann enn vi tenker over. Det er mye mer enn vi trodde det skulle være.
Og da kan man vel si at målet med dagen i Newton-rommet er oppnådd. Elevene har lært noe nytt ved hjelp av praktisk undervisning - og de har fått noe å tenke på.
Les tidligere artikler i serien:
– Newton-modulen - en grunnmur i konseptet
– Å utvikle en modul er kreativt, meningsfylt og lærerikt!
– Det er ingenting å nøle med
