Hvem: Hans Jørgen Riddervold
Hvor: Newton-rommet i Harstad, i Troms og Finnmark fylkeskommune
Bakgrunn: Hovedfag i matematikk, praktisk-pedagogisk utdanning, og utdanning innenfor informatikk, fysikk, kjemi og biologi. Har jobbet på de fleste trinn fra barneskole til høgskole.
På privaten: Gift og har to barn, 3. og 6. klasse
Alder: Jeg sluttet å være på Internett med sånt da jeg oppdaget hvor lett det er å rekonstruere personnummer ut fra enkle opplysninger.
Newton-lærer siden: August 2020
Mitt Newton-rom: Newton-rommet i Harstad er Norges eldste Newton-rom. Etter at den nye læreplanen kom, satset vi på å tilby programmering for de fleste alderstrinn. Det har gitt tydelig vekst i besøkstall. Hit kommer elever fra både Harstad, Kvæfjord, Tjeldsund, Ibestad og Lavangen.
– Hva er morgenrutinen din?
– Ja, si det… Kaffe drikker jeg aldri. Men jeg bruker å se over nyhetene og helst prate litt med ungene. Jeg liker å ha litt god tid hvis det er mulig, men det kan jo variere fra dag til dag.
– Hva er din guilty pleasure?
– Kanskje det må være å spille Pokemon GO? Og å få godkjent nye «wayspot» i spillet. Det tror jeg ikke så mange vet at jeg gjør.
– Hva synes du er best med å være Newton-lærer?
– Jeg synes noe av det beste er å rose de elevene som ikke er vant til å «få til» på skolen. Både de selv og læreren deres kan bli overrasket over hva de får til.
– Hva er det artigste å lære bort?
– Det artigste å lære bort er de tingene som elevene kanskje ikke hadde trodd at de ville klare. Det er morsomt å se når barn føler de mestrer nye ting, da lyser de opp. Kort sagt – bygge selvtillit hos ungene.
– Hva ønsker du at elever og lærere skal sitte igjen med etter besøk i Newton-rommet ditt?
– Jeg har et ønske om at de skal se helhetsverdien av besøket: Det er en sosial dag, med reise og busstur. Det er et «nytt» møte med en voksen som ikke kjenner styrker og svakheter hos hver enkelt. Det er et faglig og praktisk møte som jeg håper blir lystbetont. Og det er en anledning for klasselærerne til å observere elevene sine over litt tid, og fungere som en slags hjelpelærer med tid til ettertanke i en sosial og faglig sammenheng – slike ting er i utgangspunktet umulig i den vanlige skolehverdagen.
– Kan du fortelle en artig/god historie fra Newton-rommet ditt?
– Jeg husker i alle fall godt læreren som ble tydelig entusiastisk i løpet av dagen, og endte opp med å erklære at «Dette er egentlig en ‘do-klasse’, men i dag har ingen vært på do!».
– Hvordan kan vi best motivere barn og unge til å velge realfag?
– Der finnes oppdatert forskning som sikkert er mer konstruktiv enn meg. Det handler nok mye om forbilder og opplevd relevans. Jeg mistenker likevel at velstandsutviklingen siden krigen har gjort at vi har det for godt: Barn og ungdom mister praktiske erfaringer og behov for konstruksjoner og problemløsning. Og nesten uansett hva vi trenger, så lager de det billig på andre siden av jorda – i stedet for at vi tenker ut og lager noe selv. I morgen kan det hende jeg ville svart noe annet, jeg er altfor filosofisk…
– Hva ville du jobbet som dersom du ikke var realfags-/Newton-lærer?
– Tror jeg har vurdert det meste opp igjennom årene, men jeg trives i hvert fall som Newton-lærer, selv om jeg samtidig savner å bli kjent med elevene. Akkurat det er litt rart. Hvis jeg skulle valgt yrke og utdanning i dag, så ville jeg nok uansett fortsatt havnet i realfagene.
– Hva gjør du for å lade du batteriene på fritida?
– Da spiller jeg klassisk gitar, går tur i marka, eller jeg bygger gitarer. Det med gitarbygging er jo bare en hobby for meg, men da drømmer jeg meg helt bort. Det er en kobling mellom matematikk og fysikk på den ene siden, og trearbeid og gitarspill på den andre siden. Jeg bygger med håndverktøy, men gjør målinger og planlegging med digitale verktøy.
– Nevn tre ting som står på din bucket-list?
– Det forandrer seg hele tiden, jeg forsøker å være til stede og fornøyd der jeg er og med det jeg gjør. Men jeg har lyst til å dyrke mer mat selv, og jeg har lyst til å bygge meg en 11- eller 13-strengs gitar. Vi får se.
