MO I RANA: Naturen viser ekte nordnorske krefter, og vinden pisker regnet sidelengs, mens inne i Newton-rommet i Rana er det varmt og godt.
Newton-lærer Sølvi Liasjø byr på en kopp kaffe og viser oss stolt rundt i det 160 kvadratmeter store Newton-rommet. Newton Rana åpnet i 2021 og er samlokalisert med Vitensenter Nordland. Sammen med Tone Elise Hovind er Sølvi Liasjø Newton-lærer, og underviser skoleelever her to dager i uken.
I dag skal 20 elever på 10. trinn fra Norges største ungdomsskole, Rana ungdomsskole, undervises i modulen «Den moderne steinalder. Digital jakt på mineraler».
ENGASJERT LÆRER. Sølvi Liasjø har 30 prosent stilling i Newton-rommet i Rana. I tillegg er hun klasselærer for 10. klassen som besøker Newton-rommet denne dagen.
Mo i Rana er en industrikommune med blant annet Elkem og Rana Gruber som hjørnesteinsbedrifter. Da passer det godt at dagens Newton-modul fokuserer på hvordan man kan utnytte mineraler i naturen, og samtidig hvordan dette kan skape utfordringer i samfunnet vårt.
En stor gruppe elever kommer inn i Newton-rommet. Praten går egentlig mest rundt de kommende eksamenene.
– De er veldig spente på hva de kommer opp i, og det er vel mest der fokuset er nå, ler Sølvi, som også er klasselærer for denne gjengen.
Hun samler klassen i amfiet, og introduserer dagens tema med en liten tegnefilm om stein og mineraler. Videre forklarer hun hva læringsmålene og planen for dagen er. Når hun spør elevene om det er noen som kan navn på noen av grunnstoffene, er det flere som rekker opp hånden og ramser opp.
– Karbon, Hydrogen, Helium, Jern, Magnesium og Gull nevnes.
Av de 118 grunnstoffene som er listet opp i periodesystemet, kan de ganske mange.
– Hvilket grunnstoff er det mest av i universet da, undrer Sølvi.
Tomine på bakerste rad rekker opp hånden og forteller, helt riktig, at det er Karbon.
Den neste halvtimen lærer elevene mer om karbonfangst, hvor lite helium det er igjen i verden og hvilke mineraler det finnes i blant annet sminkeprodukter.
Med seg til Newton-rommet har elevene hver sin stein som de har plukket fra et valgfritt sted. Noen har plukket fra området rundt huset hjemme, andre i skolegården, mens andre igjen har vært i skogen.
Steinene kommer nå til nytte, idet elevene skal i gang med den første aktiviteten.
Elevene deles inn i par, og skal bruke en XRF-maskin til å identifisere innhold og fordeling av grunnstoffer i steinprøvene de har med seg.
Etiske problemstillinger
Parallelt med dette samles halvparten av gruppene i hovedrommet, der de skal diskutere etiske aspekter ved gruvedrift. De setter seg ned med en tekst, og skal finne argumenter for og imot gruvedrift. Argumentene skal tas med inn i en felles debatt på slutten av dagen.
Elevgruppene kommer fram etter tur, legger steinprøven i XRF-maskinen og gjennomfører analysen som tar rundt 60 sekunder.
FRA STEIN TIL ANALYSE. Fra den lille skjermen på XRF-maskinen kan elevene lese av resultatene etter hvert som de dukker opp.
SPENT. Sander har med seg en stein han har hugget ut av berg. Sammen med Sølvi følger han spent med mens maskinen analyserer resultatet.
ORDINÆR. Sander og Magnus leser av resultatene og konkluderer med at dette nok var en helt ordinær stein.
Sander og Magnus er på samme gruppe, og de leser av resultatene fra steinen Sander har hugget ut fra et berg. De finner ut at steinen inneholder spor av både Kalsium, Titanium og Jern. En ganske så ordinær steinprøve der altså.
STRONTIUM. XRF-maskinen tester for både mineraler og grunnstoffer, og Tomine og Miriam leser av resultatene for sine steiner. Maskinen viser bokstavene Sr, og Tomine finner fra periodesystemet som henger på veggen at det er grunnstoffet Strontium.
KART. Tomine og Miriam registrerer hvor de fant steinene de hadde med seg i Newton-rommet.
I Newton-modulens andre aktivitet fyller elevene ut en digital rapport. De bruker et digitalt kart fra norgeskart.no der de lager en kartlink til stedet de fant steinprøve, og legger denne inn i rapporten.
SJELDENT. Sølvi forklarer Halla og Marie at Kobolt er et sølvhvitt metall som ligner Jern og Nikkel, og er et av de grunnstoffene som er vanskeligst å få tak i.
Gulljakten
Nå skal elevene mate maskinen med komponenter fra en mobiltelefon. Målet er å vise sammenhengen mellom grunnstoffer i steinen og det som mobilen er laget av.
Halla og Marie legger en liten komponent inn XRF-maskinen og venter i seksti sekunder før resultatet leses av.
– Her er det Kobolt – og faktisk Gull, utbryter jentene overrasket.
Med dette starter det en gulljakt blant elevene!
GULL. Ingrid og Marie viser komponenter fra en mobiltelefon. Dagens smarttelefoner inneholder mellom 10 og 50 milligram gull.
AVLESNING. Marie, Ahmad og Jonas venter spent på om maskinen finner Gull i deres mobiltelefon.
Elevene samles i amfiet igjen, og snakker om hva de har lært. Alle er skjønt enige om at det var mest spennende å finne Gull, og det de husket best fra dagen er at Karbon var det mest sjeldne grunnstoffet.
Eksamen
– Sølvi, utbryter en av guttene, og rekker opp hånda. – Når er det egentlig vi får vite hva vi kommer opp i i muntlig? Er det på mandag eller tirsdag?
Når man om få dager skal gjennom livets første eksamen, er det ikke så enkelt for 10.-klassingene å fokusere i timevis på grunnstoffer og mineraler i stein.
Ungdommene forsvinner ut i ettermiddagen, klare for sine siste uker på grunnskolen. Kanskje var en liten gullbit i en mobiltelefon det som skulle til for å vekke realfagsinteresse. Og kanskje om 10 år, så har Elkem eller Rana Gruber en nyansatt fra klasse 10 E kull 2023, fra Rana ungdomsskole.
